Hvordan sette opp en enkel forretningsplan?


Når du skal i gang med ny virksomhet er det en del forhold som er greit å tenke gjennom på forhånd, så du får gjort en egensjekk på om forretningsideen din er brukbar. Ikke alle nyetablerere trenger den mest omfattende forretningsplanen. Hvis du ikke skal søke om offentlig støtte fra Innovasjon Norge, gå i banken eller be investorer om penger kan en enkel forretningsplan være tilstrekkelig.

Selv om du vil finansiere forretningsideen din med egne midler, bør du gjøre opp en enkel status på om ideen din er realiserbar og lønnsom.

Kanskje du vil skrive ned noen av tankene og ta med til en god venn i næringslivet du stoler på, gjerne en daglig leder eller en styreleder som er vant til å tenke gjennom kommersielle forhold, en rådgiver på regnskapskontoret eller andre personer du mener er skikket til å vurdere forretningsideen sammen med deg.

Langt fra alle gründere har laget en formell forretningsplan. Mange suksessrike gründere har startet helt uten et formelt plandokument. Men de fleste har nok tenkt godt gjennom om ideen har livets rett og ved å skrive ned gründertankene dine strukturerer du ideen bedre og vil tidligere kunne luke ut oppstartstabber. Beskrivelsen under får deg i alle fall inn på sporet av de nyttige vurderinger du bør gjøre før du bruker tid og penger på å sette ideen ut i livet.

Forretningsideen

Prøv å beskrive ideen din med noen få gode setninger. Du skal gjenta ideen din til mange mennesker frem til veien mot lansering av varen eller tjenesten. Det er derfor viktig at folk forstår hva det er du vil selge. Er det produksjon basert på en eller flere råvarer, bearbeiding av halvfabrikata, en ren tjenesteleveranse, et konsept med salg av ferdige innkjøpte varer?

Poenget er at du finner en tydelig og rett frem måte å fortelle dine fremtidige forretningsforbindelser hvorfor de skal ha tro på deg og din forretningside.

Vurdering av markedet

Sett deg noen salgsmål og regn på hvor stort markedet er for ideen din.

Så må du ha gjort deg noen tanker om hvem som er målgruppen din og hvorfor denne målgruppen skal ha et behov for akkurat ditt produkt. Ideen din må være en vare eller tjeneste som et stort nok antall mennesker vil ønske å kjøpe. Her kan du tenke nokså praktisk og regne litt på dette.

Det finnes demografiske statistikker hos Statistisk Sentralbyrå som sier noe om hvor antall mennesker og alderssammensetning på disse i forhold til om de bor i distrikter, byer, fylker og på nasjonal basis. Du skal selge kule smykker til ungdommen. Hvor mange ungdommer bor på ditt sted? Hvor stor andel kommer til å kjøpe ditt produkt? Må du å reise ut av ditt distrikt eller opprette nettbutikk for å nå mange nok kunder? Sett deg noen salgsmål og regn på hvor stort markedet er for ideen din.

Har du noen konkurrenter i markedet? Dekker denne konkurrenten allerede hele det markedet du ønsker deg inn på? Hvis det er godt etablerte konkurrenter bør du tenke gjennom om du tilfører noe nytt som kunden vil verdsette mer enn konkurrentens produkt eller tjeneste. Det kan f.eks. være at du har et bedre design eller en raskere måte å levere varen på.

Er markedet modent? Tilbyr du et produkt som kun få kunder foreløpig etterspør, er markedet inne i en salgstopp for akkurat dette produktet eller har kundene allerede gått lei av dette produktet? Her må du justere antall potensielle kunder opp eller ned alt etter hvor modent markedet er.

Beskrivelse av produktet

Å virkeliggjøre en gründeride handler mye om kommunikasjon. Du må fortelle verden hvilken vare eller tjeneste du skal selge. Du må gjerne skille mellom en mer detaljert teknisk beskrivelse og en produktbeskrivelse som kan brukes i markedsføring.

I den tekniske produktbeskrivelsen bør du ha fokus på å sjekke gjennom at produktet er beskrevet på en måte slik at du kan forklare en leverandør eller annen spesialist hva produktet er i detalj. I produktbeskrivelsen til kunder er det viktigste å fortelle kunden hvilket behov produktet skal dekke.

Ønsker du for eksempel å starte et bakeri vil du ønske å ha detaljerte produktoppskrifter som du kan handle inn råvarer etter og som beskriver bakeprosessen. Overfor kunden vil du ønske å ha en salgbar produktbeskrivelse som forteller om smaksopplevelsen og om det er fest- eller hverdagsmat.

…som regel endrer beskrivelsen seg mange ganger før lansering.

Enten du skal selge en vare eller en tjeneste vil det alltid være viktig å kontinuerlig forbedre seg. Produktbeskrivelser er derfor ikke en beskrivelse som er opplest og vedtatt for alltid. Du vil ønske å kunne tilby nye versjoner av produktet og nye rutiner for tjenesten, som regel endrer beskrivelsen seg mange ganger før lansering.

Forretningsmodell og forretningsstrategi

De fleste har tenkt gjennom forretningsmodellen, men ikke alle har tenkt på forretningsstrategien.

Du har en god forretningside og du beskriver hvordan ideen din er – flott. Men hvordan skal bedriften gjennomføre ideen i praksis? Det er forretningsmodellen, den beskriver hvordan du driver forretningen din.

De fleste har tenkt gjennom forretningsmodellen, men ikke alle har tenkt på forretningsstrategien. Hvilken strategi skal jeg velge som gjør at kundene velger mitt produkt fremfor konkurrentens? Hvordan skal jeg klare å gjøre driften på annen måte slik at min posisjon i markedet skiller seg ut?

Forretningsmodell og forretningsstrategi er viktig, likevel tar få småbedrifter klare og tydelige valg på disse punktene. Ved å være noe mer bevisst i starten på disse veivalgene kan det være lagt et tryggere grunnlag for lønnsom drift.

Priser, budsjett og økonomi

Når du har tenkt gjennom det overordnede er det på tide å se litt mer på detaljene. Ved å sette opp noen enkle salgs-, likviditets- og driftsbudsjett vil du kunne begynne å tenke på hvordan økonomien i bedriften din kan bli.

Vi skal ikke gå inn i detaljene på de ulike budsjettypene her, men bare konstatere at budsjettarbeidet ikke er så komplisert når man først vet hvilke poster som er naturlig å ta med, hør gjerne med regnskapsføreren på dette punktet. Kort fortalt skal budsjettene hjelpe deg å planlegge slik at du ikke går med driftsunderskudd på lang sikt og at du forsøker å beregne slik at du kan klare å betale for de løpende innkjøp og de eventuelle øvrige kostnader som vi påløpe. I denne type budsjetter er det mange typer usikkerhet og budsjettene fungerer like mye som et sammenligningsgrunnlag til å vurdere opp mot de reelle resultatene du oppnår.

Hva er markedspris for akkurat din vare eller tjeneste?

Et viktig spørsmål som vil dukke opp er å sette en riktig pris på produktet. Hva er markedspris for akkurat din vare eller tjeneste? Noen ganger har du andre produkter å sammenligne med og prisen er mer en justering opp eller ned i forhold til din vurdering av produktets kvalitet. Andre ganger må du vurdere pris ut i fra baklengs regning; summere produktets kostnader pluss en gitt fortjeneste og det finnes mange andre prismodeller.

Uansett prismodell vil du ønske å ettersjekke de ulike budsjettene med å sette inn «pris» x «antall estimerte solgte produkter» som et omsetningstall. Da har du en start på budsjettet ved at du har gjettet på hvor stor inntekten din blir før kostnader er trukket fra.

Ansvar- og fremdriftsplan

Til slutt er det praktisk å tenke gjennom hvem som utfører hva og til hvilket tidspunkt de ulike oppgavene skal gjennomføres. En slik enkel fremdriftsplan skal sikre at du har tid til å gjennomføre egne aktiviteter og at du har sikret at du har mennesker med ledig kapasitet som kan hjelpe deg med de oppgaver du ikke planlegger å gjøre selv.

Generelt erfarer nok de fleste nyetablerere at man ved første gangs oppstart gjør for mye av jobben selv. Det skyldes ofte trang økonomi. Men er du en dyktig forhandler kan du klare å få med deg risikovillige leverandører og hjelpere som har vilje til å satse. Det er en god porsjon velvilje i næringslivet overfor gründere.

Ved annen gangs oppstart har mange noe mer kapital og innser at arbeidet som ble lagt ned ved førstegangsoppstart var overveldende og at det er fornuftig å delegere oppstartsarbeidet mer.

En plan gir en retning og gjetning om veien videre – resten er opp til deg!

Du finner ferdig detaljert mal for forretningsplanen på nett samt masse mer info om enda flere aktuelle punkter å tenke gjennom. Felles for malene du finner er at alle setter i gang viktige tankeprosesser hos deg som gründer og tvinger deg til å tenke gjennom om forretningsideen har livets rett.

Noe sikkert svar på om etableringen vil bli en suksess eller ikke vil ikke en forretningsplan gi. Planen kan virke solid gjennomtenkt og godt dokumentert, men det meste avhenger likevel av menneskene som skal sette planen ut i livet og evnen til å håndtere de uforutsette hendelsene som vil dukke opp på veien. En plan gir en retning og gjetning om veien videre – resten er opp til deg!

people image

Steinar Landstad

Avdelingsleder Rådgivning
Tlf: 915 45 276

Har du spørsmål?

Ta kontakt med oss i dag!

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.