Søknad om lån gjennom den statlige garantiordningen for bedrifter

288699-P6NYHZ-525

Stortinget har vedtatt lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter knyttet til behov oppstått i forbindelse med korona-epidemien. 

Lån under denne ordningen kan i første omgang innvilges frem til 01.06.20, men fristen kan bli forlenget.
Intensjonen med ordningen er å senke kravet om sikkerhet, da ordningen er innrettet slik at den avlaster bankenes risiko ved at staten garanterer for store deler av lånet.

Slik ordningen er lagt opp, vil imidlertid bankenes rom for å bruke skjønn være stort, både i vurderingen av hvilke bedrifter som skal få garantilån, og på hvilke vilkår lånene skal ytes.

 

Disse kan søke:

  • Selskap som har færre enn 250 ansatte.
  • Selskap med omsetning på mindre enn 50 millioner euro pr. år.
  • Selskap som ikke har vært i økonomiske vanskeligheter pr. 31.12.2019. (Mer enn 50% av aksjekapitalen tapt eller bedriften er begjært konkurs eller oppfylte kravene til å bli slått konkurs)
  • Det må ikke være gitt avslag på lånesøknad den siste tiden før korona-epidemien.
  • Selskapet må kunne forventes å være lønnsomt under normale markedsforhold, altså når virkningene av krisen har gitt seg.
  • Det er årsakssammenheng mellom utfordringer med likviditeten og korona-epidemien.
  • Selskapet har ikke tilgang til lån fra andre finansforetak til dekning av utgifter og investeringer for å sikre videre drift.
  • Låntaker skal ikke betale ut utbytte for 2019 eller i lånets løpetid.

 

Hvor mye kan hvert selskap låne?

Hvert selskap kan låne maksimalt to ganger lønnskostnaden (inkl. sosiale avgifter og kostnader til innleie) eller 25 % av bedriftens omsetning i 2019.
Lånet må brukes til å dekke selskapets likviditetsbehov som følge av korona-epidemien.
Samlet utlån under ordningen kan ikke overstige 50 millioner pr. selskap.

Hva er vilkårene for lånene?

  • Lånet kan ikke benyttes til refinansiering eller innfrielse av eksisterende lån. 
  • Lånene skal ha samme betingelser som et tilsvarende lån til en tilsvarende låntaker i en normal markedssituasjon. Dette innebærer blant annet at bankene ikke kan fastsette en høyere rente på disse lånene enn renten ville ha vært under ordinære omstendigheter.
  • Låntaker må, i tillegg til rente til banken, betale en garantiprovisjon til staten. Det er forventet at denne vil være 0,5 %.
  • Nedbetalingstiden er maksimalt 3 år. Flere banker tilbyr avdragsfrihet de første månedene.

Hvilken dokumentasjon trenger man for søknaden?

De ulike bankene oppgir forskjellige dokumentasjonskrav. De vanligste er:
Årsregnskapet for 2019 (eller foreløpig utkast til dette om det ikke er levert/revidert ennå)
Perioderegnskap 2020
Likviditetsbudsjett for neste 6 – 12 mnd.
Oversikt over kostnadsreduserende tiltak som er iverksatt.
Dokumentert årsakssammenheng mellom behov for likviditet og virusutbruddet.
Beskrivelse av hva finansieringen skal dekke.
Som regnskapsfører kan Falstads Regnskapsservice AS bistå selskapene med å lage de modeller og dokumenter som banken krever.

Hvordan søke om lån?

Ta kontakt med banken din! 

Noen banker har elektroniske søknader man fyller ut i nettbanken, andre banker har mer manuell behandling. 

Vi i Falstads Regnskapsservice AS stiller gjerne sammen med deg i møte med banken.

***

 

Dette er kompensasjonsordningen for næringslivet og slik får du støtte

Den foreslåtte kompensasjonsordningen skal gjelde for alle registrerte foretak i Norge.

Dette er foretak registrert i Foretaksregisteret med hjemmel i foretaksregisterloven § 2-1, samt enkeltpersonforetak (EPF) registrert i Enhetsregisteret. 

Foretaket må ha skatteplikt til Norge. 

Det blir valgfritt om omsetningsnedgang skal sammenlignes med samme måned i 2019, eller måles mot gjennomsnittlig omsetning i januar og februar i år.

I en artikkel fra Regnskap Norge påpekes det at viktige begreper å merke seg er «omsetningsfall» og «uunngåelige, faste kostnader». 

Det er imidlertid en del næringer som ikke får nyte godt av ordningen. Disse er nevnt:

  • Finansforetak og andre selskaper med investeringsvirksomhet som hovedformål
  • Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
  • Utenriks varetransport på sjø 
  • Olje- og gassutvinning
  • Private barnehager (egen støtteordning)
  • Luftfartsselskaper (egen støtteordning)
  • Frivillige organiasjoner (egen støtteordning)
  • Foretak uten ansatte (unntatt EPF der virksomheten er innehavers hovedinntektskilde)
  • Foretak uten aktivitet
  • Foretak som er under konkursbehandling eller begjært konkurs.

Ordningen gjelder i første omgang for mars, april og mai 2020. Første utbetaling skal etter planen skje allerede i april.

Søknader leveres fra 17. april i en egen nettportal.

Skal du være berettiget kompensasjon må kunne vise til minimum 20 prosent omsetningsfall i mars og minimum 30 prosent fall i april og mai.

Det er valgfritt for foretakene om de vil sammenligne omsetningen med samme måned i 2019 med gjennomsnittlig omsetning i januar og februar i 2020.

Ifølge Regnskap Norge vil hovedregelen være samme måned i fjor, men alternativet med januar/februar 2020 vil være særlig aktuelt både for de som har startet opp etter mars 2019 og foretak som har hatt betydelig vekst i omsetningen i perioden mars 2019 – februar 2020.

Det er forskjellig kompensasjon basert på om bedriften er pålagt å stenge ned eller ikke. 

De som er pålagt å stenge ned:

Kompensasjon = Omsetningsfall i prosent * faste kostnader * justeringsfaktor på 0,9

De som ikke er pålagt å stenge ned:

Kompensasjon = Omsetningsfall i prosent * (faste kostnader minus egenandel på kr 10 000) * justeringsfaktor på 0,8

Omsetningsfallet for mars 2020 skal måles mot omsetningen i mars 2019. Bedrifter som ikke var i virksomhet i 2019 skal bruke gjennomsnittlig omsetning i januar og februar 2020 som sammenligningsgrunnlag.

Tilsvarende beregning skal skje for hver av månedene april og mai. 

Som uunngåelige, faste kostnader regnes ifølge pressemeldingen leie av lokale, lys og varme, vann og avløp, forsikring, leie av utstyr og transportmidler, samt netto rentekostnader. Departementet vil i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som vil regnes som uunngåelige faste kostnader.

Det er poster i næringsoppgaven som ifølge Finansministeren skal være styrende. NHO opplyser at disse postene inngår:

 

Post nærings-oppgaven Navn post
6300 Leie lokale
6340 Lys, varme
6395 Renovasjon, vann, avløp, renhold mv
6400 Leie maskiner, inventar, transportmidler mv
6700 Fremmed tjeneste (regnskap, rev.hon., rådgivning o.l.)
6995 Elektronisk kommunikasjon, porto o.l.
7040 Forsikring og avgifter på transportmidler
7490 Kontingenter
7500 Forsikringspremie
8150 – 8050 Annen rentekostnad – Annen renteinntekt (nettobeløp)

 

Hvis denne oversikten er korrekt, innebærer dette at poster som «7600 Lisenskostnad, patentkostnad og royalty» samt «4500 Fremmedytelse og underentreprise» ikke er omfattet. Endelig oversikt kommer i forskrift. 

Egenandelen i formelen er kr 10 000 pr måned. Merk likevel at foretak som er pålagt stengt slipper egenandel.

Justeringsfaktoren blir på 90 % for foretak som er pålagt fra Staten å stenge.

Justeringsfaktoren blir på 80 % for foretak som ikke er pålagt fra Staten å stenge.

I tillegg er det en minstegrense for å få utbetalt kompensasjon. Denne minstegrensen er 5 000 kroner. I tillegg er det en øvre grense på 30 millioner kroner pr måned. Det settes en høyere maksgrense for konserner, men dette forutsetter godkjenning fra ESA.

 

HVORDAN FINNE UUNNGÅELIGE FASTE KOSTNADER

Selve beregningsmetoden er enkel, men det er ikke nødvendigvis jobben med å finne kostnadene som kan kompenseres.

De som har løpende bokføring kan se på sitt regnskap for mars 2020, og finne de bokføringskontoene som kan inneholde uunngåelige faste kostnader. Deretter må det vurderes om kostnadene i så fall er hjemmehørende i de postene. Alternativt omvendt, sjekke kontoer som er hjemmehørende i de aktuelle postene og deretter trekke ut de uunngåelige faste kostnadene.

Husk at det kan være noen aktuelle kostnader som er bokført på kontoer som blir overført andre poster enn de nevnte, typisk Annen kostnad. Disse kan i så fall regnes med, og anbefales flyttet.

For mange er ikke bokføring for mars utført før søknaden om kompensasjon skal sendes. For disse er det aktuelt å se hen til hva de vet er faste kostnader, og summere fakturaer for de respektive månedene og legge til periodiserte beløp (typisk kontingenter og abonnementer). Dette må kunne settes opp i for eksempel et regneark. Det enkleste er kanskje likevel å bokføre de aktuelle fakturaene. 

Det er altså uunngåelige faste kostnader det kan søkes å få kompensert. Andre kostnader skal ikke inngå, og må derfor trekkes ut fra beregningsgrunnlaget.

SKATTEETATEN SKAL FORVALTE ORDNINGEN

Ordningen vil bli forvaltet av Skatteetaten. Søknadsprosessen vil i stor grad være automatisert gjennom en digital tjeneste, som utvikles i samarbeid med Finans Norge. Foretakene rapporterer selv inn omsetning for måneden det søkes for, omsetning i samme måned året før og uunngåelige faste kostnader.

Den digitale tjenesten vil ha et innebygd kontrollsystem for å verifisere søker og beløpet det søkes om, opp mot ulike registerdata og kryssjekker. Dersom alle kriteriene er oppfylt, vil det fattes et vedtak i systemet og utbetalingen vil skje automatisk.

Det vil også være en ordning med manuell behandling for berettigede søknader som ikke kommer igjennom den automatiske rutinen.

BEKREFTELSE FRA REGNSKAPSFØRER ELLER REVISOR?

I pressemeldingen går det frem at det i tillegg til automatiske kontroller og kryssjekker i søknadsprosessen, skal utføres kontroller i ettertid for å avdekke juks og svindel.

Søkeren må også kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt og ha bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på at de oppgitte beløpene er riktig.

Hva dette innebærer for næringsdrivende som ikke har regnskapsfører eller revisor kjenner vi foreløpig ikke til. 

**

 

Har du spørsmål?

Ta kontakt med oss i dag!